Nattskift og alenearbeid i industrien: risikoer og krav om rask hjelp

Nattskift og alenearbeid i industrien: risikoer og krav om rask hjelp

Nattarbeid kan innebære særlige arbeidsmiljørisikoer. Når arbeidet i tillegg utføres alene, må arbeidsgiveren vurdere både risikoen for at en ulykke kan skje, og muligheten arbeidstakeren har til raskt å få hjelp hvis noe skjer.

Industrien hører til de delene av arbeidsmarkedet der risikoen for alvorlige arbeidsulykker er høyest. I Eurostats europeiske arbeidsulykkesstatistikk (ESAW) hører industrien år etter år til bransjene som står for flest meldte arbeidsulykker i EU – klart over gjennomsnittet for arbeidsmarkedet som helhet. Samtidig viser Karolinska Institutets forskningsoversikt om organisering av arbeidstid at skiftarbeid generelt er forbundet med økt ulykkesrisiko, både under arbeidet og ved pendling til og fra arbeidsplassen. Ulykkesrisikoen påvirkes også av døgnrytmen og er særlig forhøyet i den siste delen av natten.

Ved alenearbeid kommer spørsmålet om hvor raskt en hendelse kan oppdages og hjelpen når frem. EUs rammedirektiv om arbeidsmiljø (89/391/EØF), som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, krever at arbeidsgiveren vurderer alle risikoer i arbeidet og iverksetter nødvendige vernetiltak. Ved alenearbeid betyr det i praksis at arbeidsgiveren må sikre at den som arbeider alene, raskt kan varsle og få hjelp i en nødssituasjon.

Nedenfor går vi gjennom hva forskningen viser om natt- og skiftarbeid, hvilke krav som gjelder ved alenearbeid, og hvordan personalarmer kan inngå i et forebyggende sikkerhetsarbeid.

Hvorfor kan nattskift innebære høyere ulykkesrisiko?

Organiseringen av arbeidstiden påvirker forutsetningene for søvn, restitusjon og prestasjonsevne. I Karolinska Institutets rapport 2023:11 konstateres det at skiftarbeid generelt er forbundet med økt ulykkesrisiko. I tillegg er korte hviletider mellom vakter også identifisert som en årsak til at ulykker kan oppstå.

EUs arbeidstidsdirektiv (2003/88/EF), som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, gir nattarbeidere særlige rettigheter: en kostnadsfri helseundersøkelse før nattarbeidet begynner og deretter med jevne mellomrom, samt mulighet for overføring til dagarbeid når helseproblemer kan knyttes til nattarbeidet.

Forskningen er imidlertid ikke helt entydig. To danske registerstudier fant en sammenheng mellom kort hviletid og økt ulykkesrisiko, mens en finsk registerstudie ikke kunne påvise en tilsvarende sammenheng. Karolinska Institutets samlede vurdering er at registerstudier tyder på at kort hviletid er forbundet med en akutt økt risiko for ulykker på og utenfor arbeidet.

Resultatene skal derfor ikke tolkes slik at alle industriarbeidsplasser får den samme risikoøkningen. Arbeidsoppgaver, arbeidsbelastning, arbeidstid, restitusjon, bemanning og andre forhold må veies inn i den konkrete risikovurderingen.

Tretthet og døgnrytme kan påvirke arbeidsevnen

Nattarbeid innebærer at arbeidet utføres på en tid av døgnet da kroppen biologisk er innstilt på søvn. Samtidig må søvn etter et nattskift skje på en tid da kroppen normalt er innstilt på våkenhet. Ifølge Karolinska Institutets forskningsoversikt beskrives det også hvordan søvnmangel kan svekke kognitive funksjoner som oppmerksomhet, reaksjonstid og arbeidsminne. I tillegg kan den påvirke de eksekutive funksjonene, altså hjernens evne til å planlegge, sette i gang en oppgave, holde fokus og styre egen atferd. Søvnighet og tretthet henger igjen sammen med økt ulykkesrisiko og andre sikkerhetsrisikoer.

I et industrimiljø kan dette være relevant ved for eksempel maskinovervåking, vedlikehold, feilsøking og andre arbeidsoperasjoner som krever kontinuerlig oppmerksomhet eller raske beslutninger. Det betyr ikke at nattarbeid automatisk er farlig. Men organiseringen av arbeidstiden er en faktor som bør inngå i risikovurderingen sammen med arbeidsoppgave, arbeidsmiljø, bemanning og muligheten for restitusjon.

Lange vakter og flere nattskift på rad

Også vaktenes lengde og antallet nattskift på rad kan påvirke risikobildet. Karolinska Institutets forskningsoversikt beskriver en viss støtte for at lengre vakter er forbundet med økt ulykkesrisiko, men understreker at resultatene ikke er entydige. Blant annet kan type arbeid, arbeidsbelastning, mulighet for restitusjon og pendling påvirke sammenhengene.

I rapportens retningslinjer anbefales det at antallet nattevakter holdes så lavt som mulig og maksimalt tre på rad. Ved bytte fra nattarbeid til en annen type skift anbefales minst 28 timers fri. Anbefalingene må anvendes ut fra virksomhetens forutsetninger og skal ikke ses som en universell grense for når et arbeid er trygt eller utrygt.

For arbeidsgiveren er et bedre utgangspunkt å spørre: Hvilke risikoer oppstår når denne arbeidsoppgaven utføres med denne bemanningen, på denne tiden av døgnet og i denne arbeidstiden?

Hvorfor må alenearbeid risikovurderes særskilt?

Ved alenearbeid svekkes muligheten for raskt å bli oppdaget ved en ulykke, sammenlignet med når kolleger arbeider sammen. Arbeidsmiljøreglene definerer vanligvis alenearbeid som arbeid der arbeidstakeren enten arbeider fysisk isolert og trenger kommunikasjonsutstyr for kontakt med andre mennesker, eller der andre mennesker finnes i nærheten, men arbeidstakeren ikke kan være sikker på å få hjelp i en kritisk situasjon. Risikovurderingen må derfor omfatte to ulike spørsmål:

1. Hvordan reduserer vi risikoen for at en ulykke skjer?
2. Hvordan kan arbeidstakeren få rask hjelp hvis en hendelse likevel skjer?

Det andre spørsmålet er særlig viktig hvis et mulig ulykkesforløp kan innebære at arbeidstakeren ikke lenger kan bruke en telefon eller utløse en manuell alarm.

Risikoene varierer mellom ulike industrielle arbeidsoppgaver

Alenearbeid er ikke én enkelt risikokategori med en universell løsning. En prosessoperatør kan ha andre risikoer enn en vedlikeholdstekniker som beveger seg mellom ulike deler av et anlegg. Lagerarbeid, maskinovervåking, service, feilsøking og arbeid i avsidesliggende områder kan også kreve ulike tiltak. Risikovurderingen bør derfor blant annet avklare:

• hvilke arbeidsoperasjoner som utføres alene
• hvilke ulykkeshendelser som kan skje
• om arbeidstakeren kan bli ute av stand til å varsle manuelt
• hvordan en slik hendelse skal oppdages
• hvordan arbeidstakeren lokaliseres etter en alarm
• hvem som mottar alarmer under nattskiftet
• hvordan riktig hjelp sendes til riktig sted.

Først deretter kan man vurdere hvilke organisatoriske og tekniske tiltak som trengs.

Hva sier arbeidsmiljøreglene om alenearbeid?

Arbeidsmiljøreglene inneholder særlige bestemmelser om alenearbeid. Forskriftene innebærer ikke at personalarm automatisk kreves ved alt alenearbeid eller nattarbeid. Tiltakene må fastsettes ut fra risikoene i den aktuelle virksomheten.

Arbeidsgiveren har ansvaret for hvordan alenearbeidet planlegges

Ifølge alminnelige arbeidsmiljøprinsipper skal arbeidsgiveren sørge for at den som planlegger og organiserer alenearbeid, tar hensyn til arbeidstakernes muligheter for kontakt med andre mennesker og tar særlig hensyn til arbeidstakerens fysiske og psykiske forutsetninger. Arbeidet skal så langt som mulig organiseres slik at den som arbeider alene, ikke utsettes for større risiko for skade enn om flere personer hadde utført arbeidet sammen.

Ved betydelig risiko for personskade skal rask hjelp kunne gis

Arbeidsmiljøreglene angir at arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakeren kan få rask hjelp i en nødssituasjon hvis alenearbeidet innebærer en betydelig risiko for personskade ved ulykke. I de generelle rådene nevnes blant annet kommunikasjonsutstyr, gjentatte besøk, avtalte tidspunkter for kontakt og kameraovervåking i risikosoner som mulige tiltak. Det er altså risikovurderingen og kravet om akseptabel sikkerhet som er avgjørende, ikke bruken av et bestemt teknisk produkt.

Når kan arbeidet ikke utføres som alenearbeid?

Ifølge alminnelige arbeidsmiljøprinsipper kan arbeidet ikke utføres som alenearbeid hvis det er en betydelig risiko for personskade ved ulykke og arbeidsgiveren ikke kan sørge for akseptabel sikkerhet. En personalarm skal derfor ikke erstatte risikovurdering, forebyggende arbeidsmiljøtiltak eller trygge arbeidsrutiner. Den kan derimot inngå i sikkerhetsløsningen når risikovurderingen viser at det er behov for å kunne tilkalle eller få rask hjelp.

Hvilke funksjoner kan være relevante i en personalarm?

Hvilke alarmfunksjoner som trengs, skal ta utgangspunkt i risikovurderingen. Ved industrielt alenearbeid er det viktig både å vurdere hvordan en hendelse kan oppdages, og hva som skal skje etter at en alarm er utløst.

Direktealarm

En direktealarm gjør det mulig for brukeren selv å utløse en alarm når det trengs hjelp. Det forutsetter at personen er ved bevissthet og kan handle. Risikovurderingen må derfor også omfatte situasjoner der en manuell alarm ikke kan utløses.

Fall- eller Man Down-alarm

Hvis risikovurderingen viser at en ulykke kan gjøre arbeidstakeren ute av stand til å slå alarm manuelt, kan en automatisk Man Down-funksjon være relevant som supplement til de øvrige sikkerhetstiltakene. Crystal Alarm tilbyr Man Down som en av sine alarmfunksjoner. Funksjonen må konfigureres ut fra den aktuelle bruken og arbeidsmiljøet.

Tidsalarm

Tidsalarm kan brukes ved alenearbeid i en avgrenset periode. Brukeren aktiverer funksjonen for en bestemt tid. Hvis alarmfunksjonen ikke avsluttes etter den avtalte rutinen, kan en alarm utløses. Det kan for eksempel være relevant ved vedlikeholds-, service- eller tilsynsarbeid som utføres alene.

Posisjonering ved alarm

Når en alarm er utløst, er neste spørsmål hvor personen befinner seg. Utendørs kan GPS brukes til posisjonering. Innendørs kan GPS være utilstrekkelig, slik at det kan være behov for supplerende teknologi for innendørs posisjonering.

Crystal Alarm kan kombinere GPS med innendørs posisjonering. Ifølge Crystal Alarms personvernerklæring spores brukerens posisjon ikke kontinuerlig. Posisjonering skjer når en alarmfunksjon som krever posisjonering, er aktivert, for eksempel nødalarm, tidsalarm, trygg hjemkomst eller Man Down. Det gjør at posisjonsinformasjonen kan brukes i alarmsituasjonen uten kontinuerlig kartlegging av medarbeiderens arbeidsdag.

Medlytting kan gi mer informasjon om situasjonen

Avhengig av konfigurasjonen kan Crystal Alarm overføre lyd i forbindelse med en alarm. Det kan gi alarmmottakeren ytterligere informasjon for å vurdere situasjonen og sette i verk riktig tiltak.

En personalarm trenger en fungerende alarmkjede

Alarmteknologien er bare en del av sikkerhetsløsningen. Organisasjonen må også ha fastsatt hvem som mottar alarmer, hvordan mottakeren skal handle, hvordan den som varsler lokaliseres, hvem som skal sendes til stedet, og hva som skjer hvis den første alarmmottakeren ikke svarer. Alarmkjeden må fungere i hele den perioden alenearbeidet pågår, også om natten.

Personalarm for alenearbeid i industrien med Crystal Alarm

Crystal Alarm tilbyr en fleksibel plattform for personalarmer der ulike funksjoner kan kombineres ut fra virksomhetens risikobilde og alarmrutiner. Avhengig av konfigurasjonen kan løsningen blant annet omfatte:

• direktealarm
• tidsalarm
• Man Down-alarm
• GPS-posisjonering
• innendørs posisjonering
• medlytting
• alarmveier tilpasset virksomheten.

Alarmer kan for eksempel mottas av kolleger, en egen alarmorganisasjon eller en ekstern kontrollsentral, avhengig av hvordan organisasjonen velger å utforme sin alarmkjede. Crystal Alarm utvikles og driftes i Sverige og tilbyr lokal support. Løsningen kan derfor konfigureres ut fra virksomhetens arbeidsmiljø og alarmorganisasjon, snarere enn ut fra en antakelse om at samme løsning passer alle arbeidsplasser.

Sjekkliste for risikovurdering av alenearbeid på nattskift

Når dere vurderer natt- og alenearbeid, kan følgende spørsmål brukes som utgangspunkt:

• Hvilke arbeidsoppgaver utføres alene?
• Er det en betydelig risiko for personskade ved ulykke?
• Hvordan påvirkes risikobildet av nattarbeid, vaktenes lengde og restitusjonen?
• Kan arbeidstakeren bli ute av stand til å varsle manuelt?
• Hvordan oppdages en hendelse hvis personen ikke selv kan slå alarm?
• Hvordan lokaliseres arbeidstakeren etter en alarm?
• Hvem mottar alarmer i hele den perioden alenearbeidet pågår?
• Finnes det en tydelig eskalerings- og alarmkjede?
• Testes utstyr og rutiner regelmessig?
• Vet arbeidstakerne hvordan alarmutstyret og rutinene skal brukes?

En personalarm er en del av sikkerhetsarbeidet – ikke en erstatning for en gjennomarbeidet risikovurdering og forebyggende tiltak.

Vanlige spørsmål om nattskift og alenearbeid

Er ulykkesrisikoen høyere ved nattarbeid?

Forskning sammenstilt av Karolinska Institutet viser at skiftarbeid generelt er forbundet med økt ulykkesrisiko. Døgnrytmen bidrar også til at ulykkesrisikoen er særlig forhøyet i den siste delen av natten. Hvor stor risikoøkningen er, varierer mellom arbeidsmiljøer, arbeidstider og arbeidsoppgaver og bør derfor ikke angis som en generell prosentsats for alle arbeidsplasser.

Hva sier arbeidsmiljøreglene om alenearbeid?

Hvis alenearbeidet innebærer en betydelig risiko for personskade ved ulykke, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakeren raskt kan få hjelp i en nødssituasjon.

Må arbeidsgiveren ha personalarm ved alenearbeid?

Nei, reglene foreskriver ikke personalarm ved alt alenearbeid. Hvilke tiltak som trengs, skal avgjøres ut fra risikovurderingen. Personalarm kan inngå i løsningen når det er behov for rask varsling og hjelp.

Når kan et arbeid ikke utføres som alenearbeid?

Hvis arbeidet innebærer en betydelig risiko for personskade ved ulykke og arbeidsgiveren ikke kan sørge for akseptabel sikkerhet, kan arbeidet ikke utføres som alenearbeid.

Er en vanlig alarmknapp nok?

Det avhenger av risikovurderingen. En manuell alarm forutsetter at brukeren kan utløse den. Hvis realistiske ulykkesforløp kan gjøre arbeidstakeren ute av stand til å varsle manuelt, må arbeidsgiveren vurdere hvordan en slik situasjon skal oppdages, og hvilken supplerende løsning som trengs.

Hvordan fungerer posisjonering i en personalarm?

GPS kan brukes til å lokalisere brukeren utendørs. I bygninger der GPS-posisjoneringen ikke er tilstrekkelig, kan supplerende teknologi for innendørs posisjonering brukes.

Sporer Crystal Alarm ansatte hele arbeidsdagen?

Nei. Ifølge Crystal Alarms personvernerklæring skjer det ingen kontinuerlig posisjonssporing. Posisjonering skjer når en alarmfunksjon som krever posisjonering, er aktivert.

Beskytt de ansatte der risikoene finnes

Trygt alenearbeid begynner med å identifisere risikoene, forebygge dem og skape fungerende rutiner for hva som skal skje hvis en hendelse likevel inntreffer.

Ved nattarbeid må også arbeidstid, søvn og restitusjon veies inn. Forskningen viser at skiftarbeid kan være forbundet med økt ulykkesrisiko, og at søvnmangel blant annet kan påvirke oppmerksomhet og reaksjonstid. Når risikovurderingen viser behov for rask varsling og hjelp, kan personalarm inngå i sikkerhetsløsningen.

Vil dere se hvordan direktealarm, tidsalarm, Man Down og posisjonering kan tilpasses deres industrielle arbeidsmiljø? Kontakt oss i Crystal Alarm for å gå gjennom deres behov og deres alarmkjede.

Kilder og videre lesning

• Eurostat – Accidents at work statistics (ESAW)
• EUs rammedirektiv om arbeidsmiljø (89/391/EØF)
• EUs arbeidstidsdirektiv (2003/88/EF)
• Karolinska Institutet – Forskningsoversikt over korte hviletider samt anbefalinger for sikker og sunn organisering av arbeidstid, rapport 2023:11
• Crystal Alarm – Personvernerklæring